torsdag 25. september 2008

Muslimske kvinner vs Idrett?


Min tanke om idrett er at alle uansett religion, forutsetninger, og kjønn bør få lov til å delta i idrett. Å drive med idrett uansett form, har en positiv effekt for det fysiske og det psyksiske. Hvordan har det seg da at mange muslimske kvinner ikke deltar i idrett? Er det rett og slett ikke interessert i det? Ligger det ikke deres hjertet nært å drive med idrett?

I utgangspunktet er det å drive idrett ikke noe problem innenfor relgionen Islam, men det å vise hud innenfor en del idretter er nettopp det som hindrer endel kvinner å delta. Alle grupper, også Islam har kulturelle grenser, og viss man bryter disse grensene blir man møtt med sanksjoner. Sånn har vi det i Norge også, forskjellen er bare hva som blir sett på som greit og gjøre, og hva som ikke er greit. Et eksempel på dette innenfor islam, er hvordan en kvinne ble møtt av sin egen kulturelle gruppe når hun var på svømming i tøyen badet i Oslo. Hu hadde nemelig blitt kalt hore, fordi hu gikk på tøyenbadet. Etter dette har hun aldri badet offentlig siden. Hvor er fornuften i dette? Å bli kalt en hore, for å gå å svømme.

Mange blir møtt med negative saksjoner innenfor sin etniske gruppe, å det er kanskje pga dette at muslimske kvinner ikke har den samme friheten til å drive med idrett som andre kvinner særlig med tanke på bekledning. På en annen side er religionen Islam positiv til idrett. Mange av de islamske tekstene har et positiv syn på fysisk aktivitet, og viser seg ikke negative i forhold til idrett i det hele tatt.

For at muslimske kvinner og menn skal få en lettere og mer positiv holdning til at kvinner driver med idrett er det stor grunn for å legge ting mer til rette for at muslimske kvinner skal kunne delta i fysisk aktivitet. Her er kanskje bekledning noe av det viktigste stikkordet i forhold til at flest mulig kan delta. Hva om det blir lagt vekt på at muslimeske kvinner skal få drive idrett utifra sine villkår og religion? At flere sportslevrandører lager bekledninger der de legger vekt på hvordan muslimske kvinner kler seg, og konstruerer utstyr med hensyn til dette. Hvis ikke ser jeg ikke en annen utvei en at islam må endre sitt syn på kvinner og kvinneidealet, med muslimske kvinner i spissen hvor de kan være et ideal for ande yngre kvinner. Slik at de kan stå fram å delta i idrett på lik linje som resten av alle verdens kvinner.


http://munfitnessblog.com/wp-content/uploads/2008/03/bahrain-rakia-al-gassra-olympic.jpg
http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=40710

torsdag 18. september 2008

Hvorfor tar muslimene av seg skoene når de ber?



Jeg rynket litt på nasen når jeg såg dette spørsmålet, hvorfor tar muslimene av seg skoene når de ber? Jeg har sett ulike dokumentarer og lignende hvor muslimer ber, men jeg har faktisk aldri lagt merke til at muslimene ikke har sko på seg og at dette faktisk har en betydning.

Så jeg lot hjernen svirre litt rundt dette og fant ut at kanskje det var pga de ikke skulle skitne til moskèen eller kanskje bare det at føtter er et religiøst symbol. Hva vet jeg?

Jeg surfet videre og fant litt informasjon om dette. La meg først begynne med informasjonen jeg fant om bønnen til muslimene. Muslimer er pålagt til å be 5 ganger om dagen(!). Når vi går inn å ser på hvordan bønnen skal foregå får vi et svar på nettopp på det spørsmålet jeg tar opp. Det første du nemelig skal gjøre før hver bønn, er nettopp det å ta av seg skoene. Videre skal de vaske pannen og gre håret. Så vaske føtter og ben, opp til ankelene og etter det vaske hender og armer opp til albuen. Javel,da vet jeg at det ikke bare er føttene som er viktig å rengjøre. Hvorfor er det sånn? Jo,her kommer svaret på hele gåten om den nøye rengjøringen før bønn. En muslim skal faktisk ikke be uten ren kropp og rene klær.Det finnes ingen unntak på dette, disse tingene skal faktisk gjøres hver gang uansett hvor bønnen utføres. "Å være ren i islam, er halve troen!"

onsdag 10. september 2008

Tanker om Religioner sin plass i det Norske samfunn

Jeg har en oppfatning om at Religion generelt ikke står like sterkt i samfunnet som før. Norge er jo så fint som vi sier det, sekularisert. Religion styrer vertfall ikke så mye av samfunnet og personer sin tankegang og levemåte nå til dags. Det er viktig for Norge som samfunn at religion og tro skal være nøytralt og ofte også litt privat. Vi kan bare se på faget Relgion og Etikk på Vidergående, dette faget skal ikke være et forkynnende fag og alle skal ha rett til å lære og ha egne tanker om dette faget. Dette synes jeg er en viktig og naturlig bestemmelse for landet vi bor i. Vi har rett til å danne våre egne meininger og tanker om religion uten innvirkning fra lærere.

På en annen side har Norge noe som spessielt. Vi har en Statskirke, noe som gir Kristendommen noen store fordeler i samfunnet vårt. Statskirken har statelig støtte, noe som rett og slett ikke er vanelig. I land som Frankrike har religionen ingen kontakt med staten.
I dag debatteres det om vi skal ha statskirke, eller om vi ikke skal ha det. Det er et tema som folk har mange forskjellige synspunkter på. Når vi har Statskirke i Norge, og religionen er Kristendom innenfor kirka er det forbausende nok rart å tenke på at fåtallet av oss nordmenn som er medlem i statskirka regner seg som troende. Kirka har ikke den kontrollen på folk flest, som de hadde før. Du kan gå i kirka uten å nødvendigvis kunne mye om kristendom, dette er jo noe som har forandret seg kraftig. Viss vi går noen år tilbake var dette ikke mulig, du kunne bli straffet hvis du ikke forkynnte kristendommen. I dagens samfunn, er det ikke mange som er i kirka foruten om når vi døyper oss, konfirmerer oss, gifter oss, og til slutt blir vi som regel begravd under statskirka sitt regime. To av alle disse 4 ritualene blir vi faktisk båret inn i kirka. Istede for å sette religionen i sentrum for disse ritualene tror jeg nemelig at vi Nordmenn tenker på det som en tradisjon, akuratt som vi feirer Jul og Påske.

Når jeg først er i gang vil jeg komme med litt relevant statestikk om relgionens plass i samfunnet. Tar du en kikk på denne linken her, kan du se at etter tall fra kulturstatestikk fra Statisk sentralbyrå, viser det seg nemelig av 8,6 av Norges befolkning altså 404 000 er medlemmer i et trussamfunn i Norge (2007). En økning med 5% fra året før. Så kanskje ikke religionens sin plass i samfunnet er så svekket som den virker ut til? Det har seg jo nemelig slik at nå kan vi ikke gå rundt å se på folk at de medlem i et trossamfunn. Bortsett fra religionener som Islam, o.l der det faktisk er påbudt for kvinner og gå med hijab klær, som burka. For å studere religionen sin plass i samfunnet i dag, må vi kanskje bruke øynene våre til mer enn å bare se folk utad. Vi må kanskje begynne å se på måten de lever?

Over og ut.